Light of My Life

Light of My Life

USA 2019
Regi: Casey Affleck
Med: Casey Affleck, Anna Pniowsky, Elisabeth Moss
Genre: Drama
Premiere: 27. mars

Light of My Life er åpenbart et lidenskapsprosjekt for Casey Affleck, som skriver, regisserer og spiller hovedrollen selv. Sammen med nykommeren Anna Pniowsky puster han liv i en av de vakreste familierelasjonene skildret på film over lang tid. Duoen er far og datter på en evig vandring vekk fra sivilisasjonen. De slår camp i skogen og lever av naturen eller enkle rasjoner hentet i byer. For omtrent ti år siden utbredte det seg en pandemi som nesten utslettet alle kvinnene i verden. Det er derfor ekstra dyrebart og farlig for Afflecks karakter å drasse på sin 11 år gamle datter. 

Dystopiske overlevelsesfortellinger har vi sett mang en gang, og ofte opplever jeg filmer med denne tematikken som relativt uspennende. Det fine med Light of My Life er at den er underfortalt og akkurat passe udramatisk. Det er forholdet mellom far og datter – beskytteren og den verdifulle skatten – som er historiens brodd. Hverdagen deres er fylt med rutiner og øvelser på usikre situasjoner, og mellom de fysiske slagene er pappa også datterens eneste kilde til underholdning og læring. Samtaler om blomstene og biene, og hans egen variant av fortellingen om Noas ark er et par eksempler på hvordan de saktegående samtalescenene er filmens beste. Noen raske tilbakeblikk med en gråtkvalt Affleck og en sengeliggende Elisabeth Moss forteller oss i tillegg alt vi behøver å vite om hvordan protagonistene våre endte opp der de er nå, og det er smart løst av Affleck som manusforfatter og regissør. Han gjør også en av sine sterkeste og mest rørende roller som skuespiller (kun slått av Manchester by the Sea), men Pniowsky er den som stjeler hver scene. Light of My Life er en liten, men svært sterk film som burde røre ved selv den mest hardhudede. 

Pernille Risbråthe Middelthon

Trailer