Lille mamma
Frankrike 2021
Regi: Céline Sciamma
Med: Joséphine Sanz, Gabrielle Sanz, Nina Meurisse, Stéphane Varupenne, Margot Abascal
Genre: Drama
Premiere: 29. oktober
Lite sier kinotid så mye som når høsten kommer snikende for alvor. I begynnelsen er den kjølige temperaturen en velkommen avveksling fra brennende sommersol, og trærnes kostymeskift fra friske grønnfarger til knallgul, flammende oransje eller varmrød klesdrakt er en årlig påminner om naturens magi. Men så kommer regnet, og trærne blir stående igjen bare. Det blir for kaldt og for surt, ikke vakkert lenger, men brutalt. Vi lengter etter vinteren, etter snøen som en dyne over de kolde flatene, et hvitt dekke i påvente av en ny vår.
I Céline Sciammas nye film er det innsiden som er kald og tom. Hvite lakenspøkelser dekker møblene i ellers bare rom, og skrittene mot gulvet gir gjenklang i et slags sørgmodig ekko. Ute, derimot, vekkes fargene til live, og høstprakten slår mot oss i de franske skoger. Løvdekket skogbunn blir lekeplass for to små jenter som på nærmest magisk vis får boltre seg på egenhånd, fri for nysgjerrige blikk og vaktsomme skygger. De skaper sin egen lille verden med slott og skip og eventyr, og lar seg bare delvis forundre over hvem de er og hvordan de har møttes.
Lille mamma er en langt mindre film enn Sciammas forrige film, kostymedramet Portrett av en kvinne i flammer. Spilletiden er en knapp time, uten at det gjør historien noe mindre kompleks. Her er en film som virker så enkel at man først undres om man tar feil når noe skurrer, ser man noe her som slett ikke fins? Nei, det er noe mystisk her, en gåte, en nøtt. Kanskje trenger man ikke forstå den helt, eller kanskje trenger man et gjensyn. Kanskje er Lille mamma akkurat det den trenger å være, som en varm kopp melk på en kjølig høstdag.
Mads Kvalvaag Halvorsen