Småen
USA 1921
Regi: Charlie Chaplin
Med: Charlie Chaplin, Jackie Coogan, Edna Purviance
Genre: Komedie
Premiere: 25. desember
The Kid, eller Småen på norsk, var Charlie Chaplins første helaftens spillefilm (selv om helaften kanskje blir å strekke det litt langt med sine 53 minutter). Han hadde introdusert publikum for The Tramp (Landstrykeren) i 1914, karakteren som mer enn noen annen definerer vår oppfatning av stumfilmperioden, men det var med denne filmen han virkelig vokste til noe stort. Han skulle perfeksjonere rollen i enda bedre filmer som The Gold Rush (1925), City Lights (1931) og Modern Times (1936), men Småen er kanskje hans mest rørende film. Selv 100 år etter den først ble vist, kan den treffe helt inn i hjerterota.
Landstrykeren finner en liten baby i et smug, og tar ham til seg som sin egen sønn. Fem år senere har guttungen blitt en mini-Chaplin og «pappas» kompanjong i de mange lureriene de driver med for å få endene til å møtes. Chaplins akrobatikk er velkjent og fortsatt morsom i sin tidløshet. Han gjorde et funn i Jackie Coogan, seksåringen som kunne måle seg med komikergeniet hva gjelder fysisk humor, og som ble filmhistoriens første barnestjerne. For alle som er det minste interessert i filmhistorie, er Småen et must å se. Men den har større verdi enn det: du skal være en temmelig kald fisk for ikke å ha glede av denne. Chaplin ble ikke verdens største filmikon uten grunn. Han ble det fordi hans blanding av latterlig slapstick, overlegent filmspråk og fokus på gode historier, treffer folk i alle aldre, fra alle verdenshjørner. Med Småen ble Chaplin den første filmkomikeren som blandet humor og drama på en overbevisende måte, og i den forstand ble en av de første som gjorde film til kunst, for å si det på en noe sentimental måte. Det er vanskelig å ikke bli litt sentimental i møte med en film som denne. Chaplins filmer tåler stadige gjensyn, og det er gledelig at Småen settes opp på kino i romjula.
Nicolai Berg Hansson