Det store fallet

Trond Giske - Makta rår

Tekst: Le LD Nguyen (Filmmagasinet/Oslo)

Trond Giske – Makta rår tar for seg en av Norges dyktigste politikere og landets største metoo-sak. Håvard Bustnes har fulgt Giske på hans forsøk på comeback etter at anklager og varsler om sextrakassering veltet den tidligere statsrådens karriere.

Dokumentarfilmskaperen Håvard Bustnes har tilhold i Trøndelag, som var det naturlige stedet for en comeback-turné da Giske fremdeles hadde håp om å komme tilbake på toppnivå i Arbeiderpartiet. Med rødmalt campingvogn og filmskaper Bustnes i baksetet kjørte politikeren land og strand rundt for å besøke lokallagene i hjemfylket, der han fremdeles hadde stor støtte. Mange mente det var for tidlig, men optimismen hos Giske og hans støttespillere var stor. Resten står skrevet i stjernene, som det heter.    

Hvorfor ville du lage denne filmen?

-Det er over 20 år siden jeg begynte å tenke på å lage en film om Trond Giske, og sendte et brev til den nyvalgte stortingspolitikeren. Ideen var å filme fram til han kanskje ble statsminister, men jeg fikk aldri svar den gangen. Hver gang Trond Giske klatret på karrierestigen, tenkte jeg på filmprosjektet. Jeg husker godt at mange snakket om at Giske var et stort politisk talent som kom til å bli statsminister en gang i framtida, men etter hvert begynte det også å gå mange rykter om «party ministeren» og damehistorier.

-Da media begynte å skrive om #MeToo og de første anklagene mot Trond Giske om seksuell trakassering kom i desember 2017, begynte jeg å igjen tenke på den gamle dokumentarfilmideen. Jeg tok på nytt kontakt med Giske i mars 2018. Først svarte han ikke, men i juli 2018 fikk jeg en tekstmelding om at han var villig til å treffe meg.

VIKTIG Å STILLE KRITISKE SPØRSMÅL

Håvard Bustnes har markert seg som en dyktig, prisvinnende dokumentarist, med filmer som Hatets Vugge (2017), Opprørske oldemødre (2013) og Blod & Ære (2008) på samvittigheten. Veien til å lage film om Giskes fall var imidlertid lang og kronglete. Sextrakasseringsskandalene skapte et psykososialt jordskjelv i en rekke politiske partier og samfunnet generelt. 

Hvordan formet du prosjektet fra ide til film?

-I august 2018 ble jeg med Giske når han startet sitt politiske comeback. Han reiste rundt i Trøndelag med en rødmalt campingvogn og møtte stort sett bare støttespillere. Det er ingen tvil om at jeg på den tida var i ferd med å bli forført og kanskje også brukt i et politisk maktspill. Jeg satt i baksetet i Giskes bil og var blitt en del av hans narrativ. Jeg ble blendet av makten.

-Litt senere begynte jeg å oppsøke flere av kvinnene som hadde opplevd seksuell trakassering. De fortalte om en ukultur i Arbeiderpartiet der ingen turte å varsle om trakassering, fordi de da risikerte å bli presset ut av politikken. De fortalte også at Giske ikke var den eneste. Det var flere menn i partiet som hadde oppført seg grenseoverskridende overfor kvinner. Det de hadde opplevd var en velkjent hemmelighet som mange hadde hørt om. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg, for hvordan kunne det ha foregått i så mange år, uten at noen hadde grepet inn?  

-Så dette er et prosjekt som har forandret seg mye underveis. For meg handler Trond Giske – Makta rår om hvor lett det er for makthavere å bevare konsensus på grunn av fortielser og taushet. Det er en film om en politisk kultur med egne regler og lover, hvor misbruk av makten for egen vindings skyld har hersket i årtier, og som ikke holder mål med dagens moral.

Hvordan var Giskes første reaksjon da du møtte ham og la ideen på bordet?

-På mitt første møte med Trond Giske var også samboeren Haddy Njie tilstede. Jeg husker at de var opptatt av at journalister lar seg «bruke» i et narrativ, og at folk kan hevde hva som helst og få det på TV, helt uten bevis. Kan noen bare påstå at statsministeren har stjålet en tusenlapp, og få det publisert? Eller må det bevises for at det skal være en sak?  De hevdet også at flere av varslene var politisk motiverte og orkestrert av Hadia Tajik, som var nestleder i partiet.

Lå det noen forventninger hos Giske om at denne filmen skulle «renvaske» ham?

-Det må du nesten spørre Giske om.

Ok, men hva tenkte du selv om det å unngå å gå i «renvaskingsfella» når filmen har den formen den har?

-For meg var det viktig å stille Giske kritiske spørsmål gjennom hele prosessen, og være tydelig på at jeg er en uavhengig filmskaper. Derfor inngikk vi i august 2018 en skriftlig avtale med Giske som sier at vi har full kreativ kontroll over prosjektet.

HISTORISKE HENDELSER

Du har prøvd å la både Giske-motstandere og -støttespillere komme til ordet, men mange involverte ville ikke uttale seg. Er du fornøyd med balansen, tross alt?

-Det var en del som var skeptiske til prosjektet, blant annet noen av varslerne. Nå har flere av dem sett filmen. Heldigvis er de positive til sluttresultatet og ønsker at mange skal se den når filmen kommer på kino 11. mars. Jeg mener Trond Giske – Makta rår er en balansert film som gir et godt bilde av det som skjedde.

Hvordan er det å lage en dokumentar der narrativet utspiller seg foran nesa di og du ikke vet hva slags film du ender opp med?

-Jeg har aldri før jobbet med en dokumentarfilm der det har skjedd så mye uventet underveis. Noen ganger følte jeg at vi var midt i historiske hendelser, og at vi filmet det hele fra innsiden. Dette er jo noe av det som gjør det så spennende å lage dokumentarfilm.

Giske var den mest talentfulle og ressurssterke AP-politikeren i sin generasjon. Tror du personlig at han er ferdig med rikspolitikk for godt?

-Det tør jeg ikke å spekulere i.

Les vår anmeldelse av Trond Giske – Makta rår.

Filmmagasinet er Norges største rendyrkede magasin om film (målt i lesertall og opplag), og har en historikk som strekker seg helt tilbake til 90-tallet. Vi tar sikte på å favne bredt med underholdende tekster om de store filmene, samtidig som vi gjør plass til artikler og spalter som tar for seg kultfilmer, kvalitetsfilmer og uavhengige produksjoner. Norsk film er også et viktig satsningsområde for oss. Du finner oss på de fleste kinoene i Norge.

Følg oss

Camilla Øhrling
Konkurrase!