Den snille villmannen

Villmenn

Norske Rune Temte (56) er en mester i balansegang. Fra den dagen han valgte å gå veien som skuespiller, har han tatt steget fra lokalteateret og senere større scener, til noen av Hollywoods største produksjoner. Nå er han aktuell med den danske gangsterkomedien Villmenn, som treffer norske kinoer utpå vårparten.

Tekst: Eirik Bull (Filmmagasinet/Drammen)

Foto: Kai Simon Fredriksen og PR / Another World Entertainment

Forrige gang Filmmagasinet snakket med Rune Temte, var i forbindelse med Eddie The Eagle (2016), en britisk produksjon av anselig størrelse, som handlet om skihopperen Eddie Edwards og hadde Taron Egerton i hovedrollen. Edwards har blitt smått ikonisk for sin rare hoppstil og fandenivoldske vilje, selv om teknikken og resultatene var heller labre greier. Temte spilte treneren for det norske hopplandslaget, og følte seg forsåvidt hjemme i en film som handlet om idrett. Han var nemlig et stort fotballtalent i sine yngre dager, og spilte på øverste nivå for Strømsgodset før han allerede i begynnelsen av tyveårene bestemte seg for å legge skoa på hylla og bruke tiden på skuespill og historiefortelling.

FØRSTE NORDMANN I MARVEL

Solbergselva-mannen har vært å se i serier som Lilyhammer, Hotel Caesar, Fortitude og den internasjonale suksessen The Last Kingdom, samt på diverse teaterscener, blant annet en Hamlet-oppsetting i London. Noen mindre filmroller har det også vært, og ikke mange årene etter Eddie The Eagle fikk han en rolle i Hollywood-blockbusteren Captain Marvel (2019).

– Det var jo fantastisk for familien også, å få være med på noe sånt. Man blir tatt veldig godt imot i en så proff produksjon. Sony Studios, der er alt lagt til rette. Nå er jeg vel den tredje skandinaveren som har vært med i Marvel, og den første nordmann. Det var forresten en ung gutt fra Bodø som var med i Eternals, som kom i 2021.

– Bron-Char, rollefiguren min i Captain Marvel, var opprinnelig en del av den såkalte The Lunatic Squad. Lunatics – det passer meg bra!, sier Rune og ler.

MIDTLIVSKRISE

Noe som gir oss en naturlig overgang til den filmen vi egentlig skal snakke med han om nå: Villmenn.

– Fortell litt om din rolle i Villmenn, og hvordan du fikk den.

Villmenn, ja… Jeg gjorde audtion på video. Regissøren Thomas Daneskov hadde visst fått latterkrampe da han så min audition. Rollen min er en gærn viking, og det takler jeg bra. Det er jo ganske morsomt hva denne vikingen driver med, men jeg kan ikke avsløre for mye, dere får gå og se filmen. «Viking» i gåsetegn, vel og merke. Jeg synes det var en kjempegøy rolle å gjøre, selv om den er ganske liten, egentlig. Liten men viktig! Thomas er en dyktig regissør, og jeg likte manuset godt. Bjørn Sundquist er forresten også med i filmen, han er fantastisk morsom.

– Filmen handler om en manns midtlivskrise. Er du gjennom midtlivskrisa, og hvordan fortonet den seg for deg?

– Jeg har jo hatt det, jeg som de fleste andre. Ble kjæreste med en jente da jeg var 17 år, og vi endte opp med å gifte oss og har holdt sammen siden. Jeg tror at midtlivskrise innebærer en følelse av at man har stagnert, at man ikke kommer noen vei. En slags panikk. For min del tok jeg et par valg, blant annet å legge bort teater og kun satse på film og tv. Det gav mer frihet, man var ikke låst i flere uker til en oppsetting når det dukket opp en mulighet for eksempel i London. Ellers tror jeg det skjer noe mentalt med oss når foreldrene våre dør. Sånn var det for meg da «høvdingen», altså pappa, gikk bort.

Å SE SAMUEL L. JACKSON I ØYA

– Hender det at du savner teateret, det vil si live performance?

– Jeg tenker ikke sånn akkurat nå, men jeg er glad for den bakgrunnen jeg har. I Norge har vi kanskje en håndfull skuespillere som kan leve av kun film, resten må fylle tiden med omtrent alle muligheter man får, både på tv og på teater. Det blir kanskje annerledes etter hvert, siden det lages stadig flere filmer i Norge. Mulig flere fra «Skam-generasjonen» kan livnære seg kun på film? For min del er det om å gjøre å få så mye jobb som mulig, og det er film og tv jeg sikter mest på nå. Historiefortelling på film og på scene er to vidt forskjellige ting. Jeg liker begge, men nå har jeg fokusert på å være foran kamera. Men, det er klart at all erfaringen fra scene har gitt meg masse.

– Hvordan er det å svitsje mellom små og store produksjoner, skandinavisk indie og gigahollywood, film og tv?

Det beste med jobben som skuespiller, er nettopp å kunne oppleve slike endringer i miljø, gå inn og ut av ulike universer, på en måte. Man tar varer på opplevelser og erfaringer her i livet. Det kreves også evner til å omstille seg raskt. Den ene dagen er du dypt inne i en krimhistorie, neste dag må du lese manuset til en sitcom-episode. Det er en glede og en utfordring! Trikset mitt er å ikke ta seg selv så høytidelig, man tar skikken der man kommer.

– Alle innspillingssett har ulike budsjetter og fasiliteter, og jeg kan både spise en enkel lunsj i et telt i Stockholm eller bli flydd over til USA på førsteklasse for å spille mot internasjonale stjerner, trives med begge deler. Selv om jeg skal innrømme at det alltid er litt spesielt å møte folk du har sett på store filmer og beundrer som skuespiller. Samuel L. Jackson i Captain Marvel, for eksempel. Det var litt spesielt å se Sam i øya, for å si det sånn. Jeg liker norske filmsett også, de er ofte jordnære og hyggelige. Og vi har masse flinke folk her i landet. Uansett omstendigheter – jobben vi skal gjøre foran kamera går ut på det samme.

Les anmeldelse av Villmenn her.

Skribent