USA/Australia 2022
Regi: Baz Luhrmann
Med: Austin Butler, Tom Hanks, Olivia DeJonge
Norsk premiere: 24. juni
Etter suksessfulle storfilmer om Freddie Mercury og Elton John, skulle det vel bare mangle at selveste kongen av rock’n’roll også vies en «bio pic». Og der man de siste årene har sett en tendens innen biografifilmer (om enn ikke først og fremst i slike artistportrettfilmer) til å konsentrere seg om en avgrenset, men betydningsfull periode i den skildrede karakterens liv, tar Baz Luhrmanns film for seg Elvis Presleys historie fra barndom til bortgang.
Luhrmann er kjent for filmer som Romeo + Juliet, Moulin Rouge! og The Great Gatsby, og har en overskuddspreget og prangende filmstil som passer ypperlig til å gjenskape opplevelsen av Las Vegas, en by som står sentralt i siste kapittel av Elvis’ biografi. Filmskaperens visuelle signaturgrep er dessuten svært anvendelige for effektive montasjesekvenser, noe man uunngåelig serveres nok av i en film som strekker seg over flere tiår – i tillegg til at han igjen viser imponerende evner til å integrere musikk i selve filmopplevelsen.
Fortellingen sentrerer seg rundt Elvis’ forhold til manageren «Oberst» Tom Parker, spilt av Tom Hanks, som her fungerer som en ikke nødvendigvis pålitelig forteller. I filmens «voice over» benekter han enhver skyld i hovedpersonens tragiske endelikt, og argumenterer i stedet for at det var han som skapte tidenes største rockeartist. Likevel framstiller ikke Elvis obersten i noe spesielt positivt lys.
Ambisjonen om å dekke såpass mye av Elvis’ liv og karriere gjør at det ofte går vel fort i svingene (til tross for en spilletid på drøyt to og en halv time), tidvis på bekostning av vårt følelsesmessige engasjement. Men Elvis er like fullt en medrivende og vellaget biografifilm, hvor ikke minst Austin Butler skal berømmes for sin overbevisende tolkning av kongen sjøl – komplett med hud, røst, stålblått blikk, vrikkende hofter og brylcreemet hår.
Aleksander Huser