Kampen for menneskehetens eksistens

Thomas Jackson

Historjá – Broderi for Sápmi er en dokumentar om den samiske kunstneren Britta Marakatt-Labba. Samtidig forteller den om menneskehetens viktigste kamp i moderne historie – kampen for å bevare naturen og forhindre menneskeskapt klimaendring – sett gjennom urfolkets øyne.

Tekst: Le LD Nguyen (Filmmagasinet/Oslo)

Foto: PR / Mer Film og Andreas Godwin

Britta Marakatt-Labba er en internasjonalt anerkjent svensk-samisk tekstilkunstner, maler, grafiker og medgrunnlegger av Mázejoavku (Masi-gruppen) og Samisk Kunstnerforbund. Hun har vært aktiv siden 1970-tallet og jobber hovedsaklig med broderi, tekstil, akvarell og litografi. Motivene er ofte scener fra hverdagen, og fortellinger om samisk kultur. Arbeidet hennes er sterkt knyttet til hennes politiske refleksjoner rundt økologi, klima, feminisme og samisk identitet. Hun er spesielt kjent for sine episke tekstilbroderier, som tar for seg motiver fra samisk historie.

24 METER LANGT KUNSTVERK

Den svenske dokumentarfilmskaperen Thomas Jackson har med sin nyeste film Historjá – Broderi for Sápmi tatt for seg Marakatt-Labbas liv og virke, og filmen tar utgangspunkt i kunstnerens 24 meter lange broderi «Historjá», som regnes som hennes hovedverk og henger i dag på universitetet i Tromsø. Filmen er en portrettdokumentar som lar oss møte hovedpersonen og høre hennes tanker, samtidig som regissør Jackson har tatt i bruk arkivmateriale og mektige naturbilder for å gi oss et innblikk i samisk kultur og historie.

Thomas Jackson har bakgrunn innen musikk, men har også studert film og kunst. Han fikk en praksisplass i Sveriges Television, og ble snart involvert i arbeid med kulturprogrammet Kobra, som var veldig eksperimentell og gav Jackson stort spillerom som visuell forteller.

  • Kobra var en fantastisk skole for meg og mange andre filmskapere i min generasjon, forteller han til Filmmagasinet.
  • For eksempel har både Malik Bendjelloul, som vant en Oscar for Searching for Sugar Man, og Tarik Saleh, som nylig vant en manuspris i Cannes for Boy From Heaven, også bakgrunn fra Kobra.

Det var nettopp et Kobra-innslag, som handlet om mat og Michelin-guiden, som gav Jackson inspirasjon til hans to første langfilmer: Foodies (2014) og Hunger (2015).

  • Når fikk du kjennskap til Britta Marakatt-Labbas og hennes arbeid?
  • I likhet med mange andre, la jeg merke til henne da hun fikk sitt store gjennombrudd på Documenta 14 i Kassel i 2017, da hennes hovedverk «Historjá» ble utstilt. Jeg var på utkikk etter interessante kunstnere og aktivister som kunne passe til mitt filmprosjekt Den indre skogen (2019), og skjønte straks at Britta kunne gi filmen et riktig og viktig perspektiv. Den indre skogen handler om hvordan menneskets indre liv blir påvirket av at den ville naturen rundt oss, som har vært et viktig og altomsluttende element så lenge det har finnes mennesker på jorden, nå blir ødelagt og trengt tilbake i stadig større utstrekning. Fosser, elver, fjell, trær og dype skoger har alltid vært viktig og tilstedeværende i mytologi, musikk, kunst og fortellinger – altså vårt indre liv.

MYTOLOGISKE BERETNINGER OG POLITISK KAMP

Tematisk sett er dermed Historjá – Broderi for Sápmi en naturlig videreføring av Den indre skogen.

  • Med sin forankring i samisk kultur og urfolkets forhold til naturen, anså jeg Britta Marakatt-Labba som en person som kunne berike diskusjonen og tematikken da jeg valgte å følge opp dette sporet med Historjá – Broderi for Sápmi. Første gangen jeg snakket med Britta på telefon kunne jeg ikke høre hva hun sa, siden hun hadde munnen full av godteri, hehe. Hun forklarte at hun alltid blir så godtesjuk på mørke vinterdager. Det er typisk for hvordan det har vært å jobbe med Britta; alt har vært veldig jordnært, likefrem, enkelt og morsomt, selv om tingene vi tar opp i filmen er alvorlige.
  • Hva setter du mest pris på i hennes kunstneriske uttrykk?
  • Det som er så fantastisk med Brittas kunst, er at den har så vanvittig mange sider og lag. For eksempel i måten hun har lyktes i å veve sammen den politiske kampen som det samiske folket har ført i hundrevis av år, med deres mytologiske beretninger og livssyn. Jeg er veldig fascinert av hvordan hun på en sømløs måte har forent dette, slik at hun får frem viktige politiske budskap uten at det kjennes «plakataktig», hvis du skjønner hva jeg mener. Som all stor kunst, formidler hun en større sannhet som ligger bortenfor det som bildene uttrykker fysisk. Hun har en unik kombinasjon av dype kunnskaper om sin kulturs historie og mytologi, en stor fantasi og en teknisk og håndverksmessig utførelse i særklasse.
  • Dessuten er det beundringsverdig hvordan hun har tatt utgangspunkt i den samiske håndverkstradisjonen og klart å videføre og utvikle det inn i en kontemporær kunstkontekst, og på den måten har fått hele verdens oppmerksomhet. I vår tid skal alt gå så raskt, men nettopp derfor tror jeg mange har satt pris på hennes langsomme teknikk, man forstår storslagenheten bak et broderi på 24 meter. Det tok Britta fem år på å ferdigstille dette broderiverket, som filmen vår har tatt navn etter. Denne tålmodigheten og perfeksjonen sier mye om Britta, både som person og som kunstner.

VISUELL SUPERKRAFT

  • Når og hvordan begynte ideen til Historjá – Broderi for Sápmi å ta form?
  • Under arbeidet med Den indre skogen, der Britta var en av seks medvirkende kunstnere og aktivister, følte jeg at det finnes en større historie å fortelle rundt hennes liv og kunst. I mine øyne er hun på mange måter en personifisering av hele den samiske kampen. Med tanke på temaet jeg ville behandle i Historjá – Broderi for Sápmi, tenkte jeg at det var en fin innfallsvinkel å sette fokus på Britta. Jeg ville fremstille klimaendringsproblematikken på en måte som kunne finne emosjonell gjenklang og engasjement hos publikum, altså gå en litt annen vei enn via harde, vitenskapelige forklaringer og tørre fakta.
  • Da jeg fikk vite mer om hvor uhyggelig sterkt klimaendringene påvirker urfolkgrupper, som for eksempel samene, som lever i symbiose med naturen, ble det stadig tydeligere for meg at jeg kunne fortelle denne historien gjennom Brittas øyne og stemme, og samtidig lene meg på den visuelle superkraften som bor i hennes kunst. Jo mer vi filmet, jo klarere forsto vi hvor dramatisk klimaendringene oppleves for folk som bort tett på naturen. Brittas familie driver med tradisjonell reindrift.  Hennes sønn, John-Isak, vil ta over etter faren sin, så det er et yrke og levesett som har gått i arv i generasjoner. Alt dette trues imidlertid av klimaendringene, noe som setter den yngre generasjonen i en stressende situasjon. Er det noe håp om å videreføre næringen og det samiske levesettet, eller må de oppgi alt og flytte til byene? Det er en eksistensiell kamp for en hel folkegruppe, deres tradisjoner og deres kultur.
  • Har du en nær tilknytning til Sapmi?
  • Jeg er ikke oppvokst i den samiske kulturen, men kjenner et sterkt slektskap i det nære forholdet til naturen som samene har. Dessuten er jeg tiltrukket av tanker om hvordan den konkrete, fysiske virkeligheten henger sammen med menneskets indre verden. Et mytologisk og sanselig tankesett. Jeg har alltid likt å vandre på turer i fjellet, være i naturen. Det er noe i selve landskapet i Sápmi vekker noe i meg, jeg føler at det er tette bånd mellom den fysiske naturen og mitt indre landskap.

DEN FYSISKE OG DEN INDRE VERDEN

  • Filmen har en klimapolitisk agenda, men har først og fremst en åndelig tilnærming til temaet. Fortell om dine filmkunstneriske valg for denne filmen.
  • Som sagt, det at jeg føler en sterk fascinasjon for båndet mellom den fysiske og den indre verden har gitt seg utslag i valgene jeg har tatt for denne filmen. Jeg opplever det slik at vi i den moderne verden i stor grad ser på naturen som en ressurs vi kan utnytte for å øke velstanden, og at naturen i seg selv tillegges altfor lite verdi utover det å komme oss menneskene til gode. De globale inngrepene på naturen har vært voldsomme, og vi har kommet dithen at dette tankesettet er i ferd med å true vår eksistens. Den samiske tankemåten er annerledes, her er menneskene en integrert del av naturen, og naturen er en essensiell del oss. Man kan godt kalle det en mer åndelig måte å forholde seg til naturen på.
  • For meg er temaet i filmen først og fremst en kamp mellom disse to måtene å se på natur og menneskelig eksistens på. Jeg ville at filmen skulle ta publikum på innsiden av det samiske tankesettet, at man skal oppleve naturen som et subjekt og ikke et objekt. Dette har påvirket det visuelle uttrykket, både med tanke på hva og hvordan vi har filmet, og også de grepene vi har tatt med hensyn til musikkbruk og lyssetting.

ALTOPPSLUKENDE

  • Har du selv vokst opp i områder med mye natur og alltid vært engasjert i disse temaene?
  • Ja, jeg er oppvokst i Södra Nordland og er vant til dype skoger og viltvoksende natur. Som barn lekte jeg mye i skogen, noe som har formet meg som person. Det er fra denne bakgrunnen at mine tanker om forholdet mellom naturen og vår indre verden har vokst frem.
  • Du har rukket å lage mange filmer de siste 6-7 årene, og dokumentarene dine har et stort spenn i objekter/temaer. Du virker som en allsidig mann med mange interesseområder. Mat, hiphop, design, kunst, natur og åndelighet. Hvordan oppstår inspirasjonen til å lage en dokumentarfilm?
  • Inspirasjonen kan komme fra hva og hvor som helst, det er mye jeg vil ta tak i. Men med tiden har jeg blitt flinkere til å finne hvilket tema og hvilken fortelling som er verdt å bruke tre år av mitt liv på. Den filmen man jobber med, blir en altoppslukende del av livet de årene det pågår, så det er viktig å vite at dette er noe man vil leve gjennom. Det er en intensiv prosess. 

Les anmeldelse av Historjá – Broderi for Sápmi…

Filmmagasinet er Norges største rendyrkede magasin om film (målt i lesertall og opplag), og har en historikk som strekker seg helt tilbake til 90-tallet. Vi tar sikte på å favne bredt med underholdende tekster om de store filmene, samtidig som vi gjør plass til artikler og spalter som tar for seg kultfilmer, kvalitetsfilmer og uavhengige produksjoner. Norsk film er også et viktig satsningsområde for oss. Du finner oss på de fleste kinoene i Norge.

Følg oss