Utvandrerne

Utvandrerne
6
av 10

Sverige 2021
Regi: Erik Poppe 
Med: Lisa Carlehed, Gustaf Skarsgård, Tove Lo, Sofia Helin
Genre: Drama
Premiere: 2. september

Utvandrerne finnes i så berømte avskygninger – Mobergs litterære storverk og i den ikoniske 1971-versjonen med Liv Ullmann og Max von Sydow i hovedrollene – at den vanskelig løsrive seg fra eventuell sammenligning og flisespikking. Når den episke fortellingen om Nordens felles historie om den store emigrasjonen på 1800-tallet skal gjenfortelles, letes det uunngåelig etter noe nytt. En ny relevans i tiden? Ny teknologi? Hvorfor – og hvorfor nå? Således skriver filmen seg fort inn i et nett av kritikk som handler mer om selvfølgelig kontekst enn om å ta for seg filmverket i seg selv.

Når det er sagt så ligger det en utrolig vakker film og banker et sted inne i Utvandrerne. Den kan man heldigvis tidvis tydelig fornemme, selv om det kanskje ikke er helt den, som har fått springe ut på lerretet i sin ferdige form. Regissør Erik Poppe har gått en rekke nye veier i adaptasjonen fra originalforelegget. Å vende blikket mot Kristina snarere enn Karl Oskar, gir et interessant perspektiv på familiens integrering i det amerikanske samfunnet, og Lisa Carleheds rolletolkning (hoppende etter Wirkola i Liv Ullmann-form), er noe av det beste med filmen. Og de tilsynelatende usminkede ansiktene, som får lov til å fremstå forvitrede.

Tove Lo og Sofia Helin er også klare lysglimt. En strammere klipperytme, færre poetiske gjentakelser sog mindre glatt bildeuttrykk, hadde gjort det til en klart bedre filmopplevelse.

Poppes Utvandrerne er ikke den stramme, helhetlige filmopplevelsen man kanskje kunne ha ønsket seg, og snubler litt i sin egen poesi langs veien der den blir for overtydelig og elegisk. Men det er utrolig mye å sette pris på rent håndverksmessig. Jeg setter først og fremst utrolig stor pris på at noen tør å la en fortelling med relevans i vår moderne tids flyktningkrise, bli fortalt gjennom historiske detaljer, språk og et sylskarpt periodeuttrykk, uten å føle ettertrykkelig behov for å modernisere og forenkle dette for å fremme forståelsen. Da gir man publikum tillit. Det er også viktig å huske at dette verket på ingen måte utsletter filmens tidligere forelegg – de kan sameksistere, men behøver ikke være det samme – og takk for det.

Ida Cathrine Holme Nielsen