Vortex

Frankrike 2021
Regi: Gaspar Noé
Med: Dario Argento, Françoise Lebrun, Alex Lutz
Norsk premiere: 12. august

Med filmer som Alene mot alt, Irreversible, Enter the Void, Love og Climax har Gaspar Noé befestet seg som en slags «enfant terrible» innen europeisk arthouse-film. Hans nye spillefilm Vortex kom derfor som en overraskelse. Her skildrer han et eldre, intellektuelt ektepar og utfordringene særlig ektemannen møter på grunn av konas framskredne demens, i en film som kan føre tankene til Michael Hanekes Amour. I hvert fall på papiret.

På noen vis er dette en mer dempet film enn man er vant med fra filmskaperen, men Vortex er like fullt umiskjennelig «Noésk»: En intens, mørk og suggererende filmopplevelse som benytter seg av et ukonvensjonelt og ekspressivt formspråk for å trekke tilskueren inn i handlingen. I dette tilfellet lange «split-screen»-sekvenser som følger de to karakterene parallelt, gjerne med få eller ingen klipp, og med det gir en ikke spesielt behagelig følelse av realtid. Etter hvert introduserer filmen oss i tillegg for deres sønn, en tredje sentral rollefigur hvis egne problemer også skal få konsekvenser for det alvorstunge dramaet.

Det godt voksne ekteparet spilles av den franske skuespilleren Françoise Lebrun og den italienske skrekkfilmregissøren Dario Argento. Sistnevnte må sies å være et spennende og uventet rollevalg, og den legendariske filmskaperen gjør en ypperlig prestasjon i sin første hovedrolle foran kamera.

Der Noés filmer tidvis kan framstå i overkant sensasjonslystne og «gimmick»-pregede, er det gledelig å se ham ta for seg eksistensiell tematikk på et mer mellommenneskelig plan uten å miste sitt særpreg. Vortex er en krevende og på alle måter sterk film, som holder tak i deg lenge etter spilletiden på nærmere to og en halv time har passert.

Aleksander Huser