Danske Billy (Vic Carmen Sonne) møter svenske Nilo (Silvana Imam) på et norskt rave en sommernatt, og selvfølgelig faller de blonde hestehalene pladask for hverandre.
Det kan virke som en fin start på årstiden med en skikkelig sommerforelskelse; noen å oppleve sjøen, suset i trærne, og ketamin comedowns sammen med. Problemet er bare at Nilo allerede har en partner som heter Jason – pluss at hun også treffer noen som heter Zara (når de andre partnerne hennes godkjenner det.)
Det virker som at Nilo kanskje ikke er like investert i forholdet som først antatt, kanskje ikke en gang like interessert i Billy som i de andre partnerne sine.
Som hun selv sier:
“Jeg vil ikke ha et forhold med deg, men jeg vil være med deg.”
Uffda.
Altså er Billy nødt til å ta et lite oppgjør med seg selv, for selv de mest edgy raverdamene som liker feministisk strap-on porno kan ha sine hangups når det gjelder monogami.
Hvor langt strekker egentlig grensene til Billy? Er det verdt å utforske og vurdere et polyamorøst forhold med Nilo?
Som følelsen av å sitte forventningsfullt på et vorspiel kl. 19:30 en lørdagskveld så jeg veldig frem til å utforske konflikten denne filmen la frem, og gledet meg til masse polyamorøs DRAMAAAA i en rave-setting.
Filmen viste seg derimot å være en ganske intens men lavmælt affære, og den forventningsfulle følelsen hoppet liksom over store deler av selve festen, og gikk rett til slutten av nachspillet med all angsten som hører til.
Vi får ikke servert så veldig store mengder saftig drama på skjermen, heller en slag tyngende følelse av melankoli blandet med den håpefulle friheten av å være ung om sommeren.
Historien til Billy blir fortalt ved å invitere oss inn i et visuelt uttrykk av følelsene hennes som blir fortalt på en måte som minner om en Instagram story: venner som ler mens de tisser i vasken på en fest, en finger som sklir varsomt over kjøttet i en østers, det overeksponerte sollyset som skinner gjennom brusende trær.
Små glimt av ting som jeg nå er blitt litt for gammel til å sette like stor pris på, men fortsatt husker verdien av: tiden med vennskap hvor alle konfliktene skal løses sammen på do, seksuell utfoldelse, og forelskelse som ikke alltid samsvarer med grenser man ikke har satt enda.
Det er et svært personlig preg over filmen, sannsynligvis fra regissør Yen som det virker som har lånt mye av sin egen historie og tanker rundt sex, forelskelse og grenser til Billy.
Sonne og Imam legger sin egne svært sjarmerende preg over filmen, men det er i kulissene og blant de sekundære rollefigurene filmen virkelig kommer til live. Nærmere bestemt via bestevennene til Billy, DJen Jessica (Amy Ndiaye Black), yogainnstruktøren Viktor (Harald Beharie) og sosialklienten Yvonne (Maya Amina Moustache.)
Dessuten var det veldig gøy å se Mads Sjøgård Pettersen (aka. offiser Kris fra Troll) få en irettesettende leksjon i spanking fra smellvakre og svært bestemte Elisabeth Tverrli, but I digress…
Eksplosjoner i hjertet er en film som består av sammensatte øyeblikk, og følger ikke alltid et standard lineært narrativ, noe som gjør at budskapet forsvinner litt i all angsten jeg sitter igjen med etter å ha sett den.
Hva mener egentlig filmen om polyamorøse forhold? Det kan nesten virke som om den er kritisk for det virker ikke som at Billy alltid like bra mens hun utforsker underveis.
Det første hun sier i starten av filmen er at hun ønsker å glemme “deg” og “alle de andre.” Hun kommer rett fra nachspiel-trekant og for sent til jobb hvor hun får en lang klem så snart Yvonne ser at hun trenger den. Og når hun spør Nilo om hvorfor hun liker henne, er svaret: “Fordi du ikke dømmer meg.”
Unnskyld meg, men etter det svaret er jeg faktisk helt enig med DJ Jessica:
“Fuck girls don’t pay rent to live in your head, so what do you do? Throw that bitch out.”
Historien til Billy og Nilo er kanskje ikke det beste eksempelet på et velykket forhold, polyamorøst eller ei, men filmen hevder heller ikke å argumentere hverken for eller i mot.
Det er heller en historie om å bli revet med, forsøke, og som ender med å finne styrke i å sette tydelige grenser for seg selv, selv om det betyr å ta farvel med alt som ikke kommer til å skje.
Eksplosjoner i hjertet er en personlig og altoppslukende historie om å leve i nuet. Forførende, hjertevarm og full av angsten du husker fra nachspiel i tjueårene. Den er et noe ufullstendig, men svært velkomment bidrag til årets pridesesong.
