Pablo Bergers første steg inn i animasjonsverdenen begynner med den Oscar-nominerte Robot Dreams. Filmen høstet suksess ved å vinne priser for beste spillefilm og lyddesign. I den AI-renessansen vi lever i, fokuserer Robot Dreams derimot på menneskelige relasjoner og utforsker dype menneskelige følelser gjennom sine rollefigurer. Filmen er en tilpasning av Sara Varons grafiske roman fra 2007 og er satt til New York på 1980-tallet. Romanen er kjent for sine uttrykksfulle illustrasjoner, som formidler dyp emosjonell resonans uten behov for dialog. Varons bruk av enkle, men stemningsfulle 2D-kunstverk fanger kompleksiteten i rollefigurenes følelser og den bittersøte naturen i forholdet deres.
Filmen har tilpasset historien til animasjon og følger det rørende forholdet mellom en ensom hund og hans robotvenn, AMICA 2000. Historien fortelles uten dialog og bruker uttrykksfull animasjon og et nostalgisk lydspor for å formidle temaene vennskap, tap og lengsel. Hunden, som bor alene i Manhattan og lengter etter selskap, bestiller et robotsett og bygger sin nye venn, Robot AMICA 2000. Deres eventyr i byen er gledelige og rørende, med en minneverdig scene som markeres med den kjente sangen som debuterte i 1978 til Earth, Wind & Fire, «September,» som blir en gjenganger i filmens emosjonelle landskap. Vennenes lykke blir imidlertid kortvarig etter en strandtur hvor Robot ruster og blir funksjonshemmet. Men vil hunden klare å redde ham? Ting tar tid, og mens de er adskilt, begynner ensomhet, angst og drømmer om en gjenforening å ta betydelig plass i deres liv.
I vår tid, preget av halvhjertede relasjoner og konformisme, har det aldri vært mer relevant å fortelle en historie om kjærlighet og vennskap preget av tap og tilvenning, hvor gode venner blir til fremmede igjen. Robot Dreams med sin enkle fortelling og sjarmerende stil, kombinert med filmens visuelle og musikalske elementer, skaper en dypt rørende opplevelse. Selv om den utforsker skjørheten og viktigheten av det mellommenneskelige gjennom sin fantasifulle fortellerstil og emosjonelle dybde, er hele filmen en skildring av ensomhet.
Robot Dreams fascinerer med sin bruk av en rekke visuelle og symbolske elementer for å skildre ensomhet på en dyptgående måte. Filmen, uten dialog, klarer dette ved å legge stor vekt på kroppsspråk, ansiktsuttrykk og miljødetaljer for å formidle følelser. De lange, stillestående bildene og de uttrykksfulle, men enkle animasjonene gir seeren tid til å absorbere rollefigurenes følelser og evnen til å forstå situasjoner. Hver bevegelse og hvert blikk bærer betydning og gir innsikt i deres indre liv.
Farge og lys brukes strategisk for å fremheve følelsen av ensomhet. Scener med kaldere fargetoner og svak belysning kan forsterke følelsen av isolasjon og tristhet. Kontrasten mellom lyse, livlige scener og mørkere, ensomme øyeblikk skaper en sterk emosjonell dynamikk. For eksempel kan en scene hvor hunden og roboten utforsker byen sammen være fylt med varme farger og lys, mens scenene hvor hunden er alene er dominert av mørkere, kjøligere toner. Årstider brukes også i sin fulle prakt. Roboten som ligger på stranden opplever ulike historier i takt med hver årstid som kommer og går.
Filmen viser kontrastene i 1980-tallets New York, fra fargerike og folkerike steder til store åpne områder, som speiler temaene livsglede versus ensomhet. Byen er befolket av dyr som har menneskelige trekk. Denne antropomorfe tilnærmingen gir fortellingen en sterk kreativ dimensjon og en enestående stil. Hverken grafikkromanen eller filmen spesifiserer kjønnet til rollefigurene, noe som gir frihet til å projisere sine egne tolkninger på hunden og roboten. Som regissøren selv har nevnt i intervjuer, blir forholdet mellom hunden og roboten tolket forskjellig av forskjellige aldersgrupper. Denne tvetydigheten kan også sees som et bevisst valg av Varon for å universalisere temaene vennskap og tap, og dermed gjøre historien mer tilgjengelig og relaterbar for et bredere publikum. I stedet for å vektlegge kjønn, bryter Robot Dreams med tradisjonelle kjønnsroller og fokuserer på det følelsesmessige båndet som kanskje lever videre selv når forholdet er brutt.
Hunden og roboten kan sees som symboler på ulike typer menneskelig sårbarhet og behov. Hunden representerer en person med gode intensjoner, men som er lei av ensomheten og dermed kan være uforsiktig i sin iver etter å finne selskap. Robotten, på den andre siden, symboliserer en naiv og uerfaren sjel som ikke kjenner til regler og grenser, og derfor kan handle uforsiktig og klossete. Yoyo-filmplakaten som henger hos hunden, kan tolkes som et symbol på nostalgien. Yoyo, en film kjent for sin blanding av slapstick-komedie og melankoli, speiler de emosjonelle høydepunktene og nedturene som hunden og roboten opplever.
Når disse to rollefigurene møtes, oppstår det en interessant dynamikk. Hunden, som er desperat etter å finne noen å være sammen med, ignorerer mulige advarsler og risikerer mye for å få en venn. Robotten, som mangler forståelse for normer og skikker, kan utilsiktet forårsake smerte eller ubehag. Et illustrerende eksempel på dette er når roboten, i sin første handling av vennskap, griper hundens hånd så sterkt at det gjør vondt. Dette enkle, men kraftfulle øyeblikket viser hvordan deres relasjon begynner med misforståelser og fysisk smerte, noe som kan ses som en metafor for hvordan menneskelige relasjoner også kan være kompliserte og smertefulle, selv med de beste intensjoner.
Hunden, som er lei av å være alene, søker desperat etter kontakt og aksept, mens roboten, som er ny til verden og dens regler, forblir paralysert av sin manglende kunnskap og erfaring. Denne dynamikken står som et symbol på hvordan mennesker, drevet av ensomhet, kan inngå relasjoner med de som kanskje ikke fullt ut forstår eller kan gi tilbake det de trenger. Roboten representerer dem som, på grunn av sin uerfarenhet, ikke vet hvordan de skal navigere komplekse sosiale interaksjoner, og derfor kan ende opp med å skade eller selv bli skadet.
Denne symbolikken gir Robot Dreams en dypere emosjonell resonans ved å utforske hvordan relasjoner kan formes og deformes av våre sårbarheter, behov og misforståelser. Erfaring kan føre til smerte, og til slutt læring og vekst. Hunden i historien gir opp på roboten relativt raskt når den blir ubevegelig. Dette kan symbolisere menneskers tendens til å gi opp på forhold eller prosjekter når de møter motgang, heller enn å jobbe hardt for å overvinne utfordringene. I motsetning til hunden, blir roboten oppdaget av en rev som samler nødvendige ressurser for å bygge hen opp igjen.
Ved siden av hovedlinjen som omhandler forholdet mellom hunden og roboten, presenterer Robot Dreams flere spennende sidehistorier. En bemerkelsesverdig sidehistorie er hvordan den funksjonshemmede roboten blir hjemmet til en svalefamilie, noe som bringer inn en klassisk Disney-atmosfære. Selv om roboten er funksjonshemmet, klarer den å bringe en positiv endring rundt seg, men opplever også å bli skadet av andre som misbruker dens sårbarhet.
Animasjonen utmerker seg med sin gripende fortellerstil, hvor virkelighet og drøm glir inn i hverandre. De repetitive drømmene, som ofte ender sørgelig, er noe mange av oss kan relatere til. Dette skaper en dypere emosjonell forbindelse mellom seerne og rollefigurene.
Robot Dreams er ikke bare en rørende fortelling om vennskap og ensomhet, men også en film fylt med symbolikk og sidehistorier som beriker opplevelsen. Pablo Berger har uttrykt stor begeistring for animasjon som medium, og han har tydelig sagt at han ønsker å fortsette å arbeide innenfor denne sjangeren i fremtiden. Dette markerer bare begynnelsen på hans reise i animasjonsverdenen, og vi kan forvente flere gripende og kreative historier fra ham i tiden som kommer.
