Året er ca. 2014 og en ti år yngre meg får opp videoklipp av mennesker som klatrer bygninger, heisekraner, broer og tårn uten sikkerhetsutstyr for første gang. YouTube-kanaler som “On The Roofs” og “Mustang Wanted” gir ut korte videoer av spinnville klatrestunt i Ukraina, Russland, Kina og Hong Kong, og det er nesten umulig å se vekk når de ofte maskerte mennene henger etter bare fingrene flere hundre meter over bakken. Ekstremsporten er i vinden og interessen for å prøve seg øker i mange land. Skywalkers: A Love Story handler om to av disse menneskene som nå i omtrent ti år har klatret bygninger på tvers av kloden.
Ivan Beerkus og Angela Nikolau ble hver for seg kjent på Instagram. Først i Russland og senere i resten av verden. Etter hvert ble de også kjent med hverandre og endte til slutt opp med å klatre bygninger sammen som et par. Skywalkers handler om deres historie som par og deres utvikling som “rooftoppers”, ellers “skywalkers” som de beskriver det. Parets merkevare har blitt akrobatikken de gjerne utfører på toppen av bygninger og de nesten motemagasin-liknende bildene de tar på toppen, ofte med Angela iført kjoler. Ikke bare klatrer de; de lager også show.
Filmskaper Jeff Zimbalist har absolutt funnet et spennende hjørne av ekstremsportverden å rette linsen mot. Bildene og videoene som kommer fra slike klatrestunt er uten sammenlikning. Hendene blir klamme og magen knytes ved synes av mennesker et lite feiltrinn unna døden. Dronebilder og GoPro jobber sammen i harmoni for å gi et fullstendig inntrykk av hvor ekstreme disse klatreturene faktisk er. Selvsagt er ikke dette bare farlig heller, det er i alle tilfeller ulovlig og straffes raskt med fengsel dersom man blir tatt av politiet i forsøket.
Det er synd at det oppleves som at Zimbalist har denne ekstreme aktiviteten som sekundærfokus, til fordel for en kjærlighetshistorie som hverken virker spesielt viktig eller spesielt genuin. Zimbalist har valgt å bruke store deler av filmen og en tilgjort og åpenbart konstruerte dialog (Zimbalist er også manusforfatter) på det sentrale kjæresteparet. Dessverre er deres personlige forhold ikke i nærheten av interessant nok til å ta fokus vekk fra aktivitetene både de og andre klatrere driver med.
Tidlig i filmen gir Nikolau uttrykk for at noe av det fine med Beerkus var at han ikke bare brydde seg om likes og oppmerksomhet, noe som er vanskelig å tro på når filmen (satt litt på spissen) omtrent føles som et oppmerksomhetsprosjekt i seg selv. Skywalkers: A Love Story forsøker egentlig å selge deg Ivan Beerkus og Angela Nikolau, med klatringen de driver med som en salgspitch og ikke det virkelige produktet. At voice-overen til en hver tid føles uekte hjelper ikke, og enda mindre når en solid andel av narrativet dreier seg om å få solgt NFTs av klatrebildene deres. Å skulle skape et brand er jo greit nok, men det er synd at filmen blir en brikke i dette mer enn sin egen film.
Med en så sinnssykt spennende og visuelt gripende aktivitet tilgjengelig er det direkte trist at Zimbalist og crewet ikke tilbyr dette all sin oppmerksomhet. Dette blir helt tydelig i filmens siste halvtime som er viet omtrent i sin helhet til et siste stort klatreprosjekt. Her får vi, i en slags heist-film-stil, innblikk i både planleggingen og gjennomføringen av et slikt stunt, noe filmen frem til dette sårt har manglet. Vi er med alle etasjene opp og vi ser hver bit av puslespillet falle på plass en etter en. Denne siste halvtimen er filmens soleklare høydepunkt, men dessverre også dens eneste lyspunkt. Alt annet finner man vel så greit på Instagram eller YouTube. Det er synd, for det de to russerne gjør er virkelig imponerende.
