Oppfølgeren til den spinnville sommerfilmen Twister av Jan de Bont er endelig på kino. Selv er jeg er for ung til å ha opplevd 1996-slageren på storskjerm, men inntrykket den ga den gang merkes.
En tornadofilm fra mannen bak Speed, skrevet av mannen bak Jurassic Park og med en ung sjarmerende cast? Gøy for hele familien!
28 år senere er vi tilbake i Oklahoma for å følge en vågal (og litt for ivrig) gjeng med tornadoentusiaster som utforsker metoder å forhindre uværet på.
Denne gangen er det ingen ringere enn Minari-regissør Lee Isaac Chung som sitter i registolen. En filmskaper som ikke er fjern fra å kapre vakre bilder av landskapet i USA.
I Twisters spiller Daisy Edgar-Jones hovedrollen, Kate, og filmen åpner med teamet hennes i Oklahoma hvor de er ute etter neste tornado. De har en ny metode for å kontrollere tornadoene, og det fører til en intens og ubehagelig åpningssekvens rett ut av en skrekkfilm.
Traumatisert av hendelsen flytter bygdejenta, Kate, til New York og vi plukker opp historien igjen fem år senere. Snart møter hun en av vennene fra gjengen, Javi, som rekrutterer Kate i en ny gruppe med tornadoforskere. De har en helt ny teknologi som kan samle nyttig data for de som står i fare for å miste liv og hjem. Og de har investorer som ryggstøtte. Kate er i tvil og sliter fortsatt med samvittigheten etter hendelsen fem år tidligere. Men heltinnen i henne overvinner og hun er raskt tilbake i Oklahoma.
Så langt høres jo denne oppfølgeren veldig seriøs ut sammenlignet med forgjengeren. Og det er den til en viss grad. Til tider tar den seg litt for seriøs. Men snart blir vi introdusert til en annen gjeng med tornado-jegere ledet av den rebelske YouTube-stjerna Tyler, spilt av Glen Powell. Ikke en dårlig sommer for Powell, som nylig spilte i Richard Linklaters noir-komedie Hit Man.
Det er en interessant kontrast mellom gruppene der vi får poetiske og rolige øyeblikk med Kate som er såret og traumatisert etter det som skjedde med vennene hennes. I tillegg er hun med i en mer pengefokusert gruppe med forskere som gjør jakten rimelig kjedelig. Spesielt Scott, spilt av David Corenswet, som er irriterende opptatt av data og stoler overhodet ikke på det sylskarpe instinktet til Kate. Nesten litt rart å se Corenswet i en frekk siderolle som dette bare 12 måneder før vi ser han i rød kappe og truse i Superman av James Gunn.
På andre siden har vi den spinnville cowboyen Tyler som får blodet til å koke, men bryter opp seriøsiteten og gjør faktisk filmen gøyal. Laget til Tyler er en mer folkelig retning med lokale Oklahoma-rollefigurer som baserer karrierene sine som tornado-influencere eller -vloggere. De har i tillegg med seg en britisk reporter som åpenbart er plassert i filmen for komiske øyeblikk. Utenom smarttelefoner og fancy kamerautstyr er disse rollefigurene det nærmeste vi kommer samme sjarm som gjengen i originalen.
Det er tydelige elementer fra regissør Chung som løfter filmen og gir en frisk pust til blockbustere generelt. Nydelige bilder av Oklahoma natur skutt med Kodak 35mm. Imponerende valg for en film med angivelig 200 millioner dollar i budsjett. Pengesekken er dog ikke noe som merkes annet enn store CGI-tornadoer.
Filmen fungerer bra som en introduksjon til Twister for yngre publikum. Det er klare moderne elementer med i filmen for å vise en ny generasjon med tornado-jegere. Influencere, vlogging og direktesendinger på YouTube. Alt dette blir sett ned på av Kate, som fokuserer mer på vitenskapen. Helt til hun skjønner hvem hun virkelig jobber for, og hvem som faktisk hjelper befolkningen. Og Tyler er ikke så dum som hun skal ha det til.
Handlingen minner også om originalen og bidrar ikke til så mye nytt annet enn større skala og nyere teknologi. Man kan enkelt kose seg med denne uten å se den første. De som allerede så filmen fra 90-tallet vil oppdage flere gjenkjennelige trekk. Når filmen tar seg selv så seriøs til tider, så blir enkelte øyeblikk litt underveldende og forhastet. De siste minuttene har dog deilig spenning.
