Historien er full av talentfulle og innovative kvinner som aldri fikk eierskap til sine verk og tanker. Enten fordi ulike menn gjennom tidene har blitt kreditert isteden, eller fordi deres arbeid rett og slett ble oversett og glemt. Regissør Margherita Vicarios spillefilmdebut er en hyllest til historiens kvinnelige kunstnere, tenkere og forskere, og en feiring av musikk, innovasjon og frihet.
Det er sent på 1700-tallet i Venezia, og ved en klosterskole for foreldreløse jenter bor Teresa (Galatéa Bellugi). Skolen er en musikkskole, og de fleste av Teresas jevnaldrende er enten i skolens kor eller musikktropp ledet av skolens maestro og prest Perlina (Paolo Rossi). Grunnet Teresas stumhet har hun blitt holdt utenfor og arbeider istedenfor med renhold, men hennes kjærlighet for musikken er umulig å bli kvitt.
Etter at Perlino får beskjed av guvernøren (Natalino Balasso) om at selveste paven skal besøke klosteret om noen uker begynner ting å skje. Perlino får jobben med å komponere et originalt verk for paven, men siden hans prestisje og kunnskap er basert på tyveri og løgner klarer han knapt å få skrevet ned en eneste note. Da et stort prototype piano blir levert som gaven til klosterets musikkgruppe tar Perlino og gjemmer det bort i håp om å kunne tjene gode penger på det, heller enn å la kvinnene bruke det. Teresa finner dette pianoet og hun får endelig muligheten til å utfolde seg musikalsk sammen med resten av musikerne som snart oppdager Teresas nattlige besøk til det hemmelige instrumentet.
De kvinnelige musikerne ved klosteret er helt klar over Perlinos manglende ferdigheter, og den skrøpelige, sjåvinistiske “maestroen” er gjerne punchlinen i både filmens og kvinnenes vitser. GLORIA! er et oppgjør mot det konservative og klassiske, ikke bare med tanke på kjønnsroller og makt, men også når det gjelder musikk. Mens omverdenen og Perlino følger strenge normer rundt klassisk musikk og fremføring av verker setter Teresa og vennene til verks med å utvikle en musikk som er langt mer moderne.
GLORIA! leverer en slags 1700-talls pop-fantasi. En film som bader i musikkglede og skyver gamle standarder til siden. Selve lydsporet i filmen trår til med ekstra bass og effekter for å skape en litt drømmeaktig musikalsk utfoldelse. Det skyver kanskje filmen lenger unna en virkelighetstilnærmelse, men å skape et helt realistisk bilde av en musikalsk klosterskole er heller åpenbart ikke Vicarios mål.
Med arketypiske rollefigurer og en simpel, humoristisk fortelling fokuserer heller filmen på sitt sentrale budskap. Det er en feiring av det å stå opp mot etablerte systemer og normer, om å utfordre seg selv, og om kvinners bortgjemte plass i historien. GLORIA! er en film som har som mål å spre glede og energi gjennom sine klare hyllest til historiens tapte genier, og dette får den til. Det er ikke så alt for mye spesielt ved filmen ellers, men du kommer til å smile og kose deg helt frem til filmens avsluttende konsert for paven.
