Eirik Svenssons Før mørket er et sterkt drama basert på virkelige hendelser ved Leger uten grensers feltsykehus i Bangui, julaften 2013. Med realistiske omgivelser og brutale situasjoner skaper filmen et intenst nærvær som blir sittende i kroppen lenge etter rulleteksten. Den kjappe, dynamiske klippingen forsterker det enorme presset hovedpersonene står i, og gir en nervepirrende skildring av kampen for liv midt i kaoset.
Filmen åpner med at hjelpearbeideren Linn (Kristine Kujath Thorp) blir intervjuet av NRK om situasjonen i Den sentralafrikanske republikk, der kristne og muslimske militser er i borgerkrig. Hun leder en gruppe hjelpearbeidere som jobber på et provisorisk feltsykehus utenfor den kristne flyktningeleiren. Det er julaften, og som en kontrast til historiene som skal utspille seg, er neste NRK-reportasje om nordmenns stadig økende pengebruk i julen.
Noe bakgrunnsinformasjon: Landet var en fransk koloni fram til 1960, og ble etter frigjøringen preget av flere regimer og kupp. Konflikten startet i 2012 som følge av misnøye med maktfordeling, og utviklet seg til borgerkrig året etter. Krigen anses som religiøs, mens faktorer som fattigdom, dårlig styresett og ulikheter gjerne ignoreres. Den sentralafrikanske republikk har stor mineralrikdom, og det er mange internasjonale aktører som derfor har egeninteresser i landet. Per 2025 er det fremdeles uro der, med fremvekst av opprørsgrupper og stadig humanitær krise.
Etter NRK-intervjuet reiser Linn og kollegene til feltsykehuset. Der oppdager den lokale hjelpearbeideren Marcel (Bibi Tanga) at en mann skjuler seg inne på klinikken, som skal vise seg å være muslim. Han er tydelig livredd og gjentar én ting: «De drepte alle! De drepte alle!»
Sikkerheten er Linns ansvar, og hun avgjør at de skal skjule ham inne på klinikken. Kristine Kujath Thorp leverer en solid rolleprestasjon. Linn trenger ikke si eller gjøre noe. Hun kan bite negler eller se seg rundt, og kaoset og desperasjonen inni henne er tydelig i blikk, mimikk og bevegelser. Linn er basert på Lindis Hurum som jobbet på feltsykehuset for Leger uten grenser i 2013. Hurum gav i 2016 ut boka Det finnes ingen de andre – det er bare oss, som Lars Gudmestad og Harald Roswnløw Eegs filmmanus er basert på, og er i dag generalsekretær i organisasjonen.
Thorp har vi tidligere sett i blant annet Nordsjøen, Ninjababy og Den største forbrytelsen. I Ninjababy spilte hun den 23 år gamle Rakel som bodde i kollektiv og drømte om å bli tegneserieskaper. En ganske bekymringsløs tilværelse inntil ultralyden avslører at hun er gravid, og verdenen hennes snus opp ned. I Nordjøen portretterte hun robotoperatøren Sofia som setter i gang en risikabel redningsaksjon under en plattformkollaps. To andre rollefigurer som på ulike vis gjennomgår traumatiske hendelser og står ovenfor livsavgjørende valg.
Det går ikke lang tid før det spres rykter i leiren at en muslim holdes skjult på klinikken, og en rasende folkemengde samler seg utenfor. De krever at «den muslimske soldaten», som de mener han må være, skal utleveres. Dette vil bety den sikre død for ham, og et stort dilemma oppstår på toppen av alt det andre som skjer: Hardt sårede mennesker kommer på plass i sykesengene, barn fødes og noen dør.
Den rasende folkemengden vokser seg større, og får snart selskap av den kristne militsen som setter hardt mot hardt og gir ordre om utlevering. Hvis ikke kommer de ikke til å forsvare klinikken noe mer. En høyst farlig situasjon er i ferd med å manifestere seg. Skal Linn overlevere mannen, eller nekte og dermed risikere livet til de andre pasientene og personalet på klinikken?
Meningene er delte blant hjelpepleierne, og særlig legen Andreas (Mattis Herman Nyquist) er skeptisk. I motsetning til Linn har han barn hjemme i Norge, og skremmes av den bevæpnede militsens nærvær. Han er ambisiøs og ønsker å gjøre godt, men er åpenlyst er frustrert over Linns risikable avgjørelse. I større grad enn henne er han en grubler. Nyquist har gjort flere roller i film og på teater, og skrev manus til det ene segmentet i Henrik Martin Dalsbakkens kritikerroste Munch: Der spiller han i tillegg hovedrollen i samme segment, om Munch som kontroversiell kunstner og bohem i Berlin; en mann med tro på egne evner, som samtidig utstråler generell usikkerhet og grubler over hvem han er. Som med Thorp er dette lignende elementer i ulike roller, rollefigurene de spiller er ulike og utstyrt med egne sett nyanser.
Relasjonen mellom hjelpearbeiderne er det bærende elementet i filmen. I tillegg til Linn og Andreas blir vi blant annet godt kjent med Marcel (Bibi Tanga) og den unge sykepleieren Tessy (Tracy Gotoas). De ulike personlighetene og engasjementet de deler tilfører filmen sterk menneskelighet. Tracy Gotoas arbeider i dag som skuespiller i Frankrike, men kommer opprinnelig fra Den sentralafrikanske republikk. Hun fremstår troverdig som en følsom, ung sykepleier med bein i nesa. Bibi Tanga kommer fra samme sted og bor i Paris. Han portretterer en eldre, mer erfaren hjelpearbeider med varme og sterk vilje. Vi har å gjøre med et internasjonalt ensemble og språket går for det meste på engelsk og fransk.
Filmen dveler sjeldent ved et bilde eller en scene. Klippingen er effektiv og intens, og hele tiden i bevegelse. Sammen med det som hender de dramatiske timene, utgjør det en rytme som sørger for fast plass på kanten av setet.
Miljøene, som sykehuset, pasientene og leiren rundt, fremstår realistisk og usminket. På grunn av det og nevnte filmatiske rytme, tok jeg meg i å føle at jeg så en dokumentar, eller bilder som skildret noe som faktisk utspilte seg. Da en kristen flyktning stormer inn på klinikken med en håndgranat for å tvinge fram utlevering, fremstår han like redd som sint, og dermed ikke endimensjonal. Enkelte av soldatene er harde og ufine i møte med hjelpepleiere og sivile, men slik er krigens virkelighet.
Filmen presenterer et blikk på krigs grusomhet og meningsløshet: Det er folk uten valg og sivile som dør, skades eller lever i frykt. Svensson viker ikke fra for å vise blod, skader eller brutaliteten i hendelsene. Enkelte bilder er tøff kost. Til tross for det har filmen en mesterlig og tidvis vakker kinematografi.
Før mørket er et velkomponert drama, plassert inni en thriller som fillerister hele veien. Fortellingen skildrer det ekstreme livet i et konfliktområde og stiller spørsmål om ansvar, medmenneskelighet og moral. Den viser et troverdig bilde på krig og hvem som betaler prisen for den. Temaer som dessverre stadig er aktuelle.
Med solide skuespillerprestasjoner og godt håndverk, samt essensielle menneskelige reaksjoner og spørsmål i front, er Før mørket en filmopplevelse som sitter i kroppen lenge etter at den er over.
