Regissør Sebastián Borensztein (Heroic Losers) slipper sin nyeste film globalt gjennom Netflix denne påsken, og selv om det ikke akkurat er påskekrim han har å by på så er det i det minste litt spenning og drama.
Sergio Dayan (Joaquín Furriel) lever et liv i tilsynelatende velfærd med sin kone Estela (Griselda Siciliani) og deres to barn i Buenos Aires. Året er 1994. Sergio eier en lokal bedrift etter faren og har gjennom årene gjort det bra, men de siste månedene har bedriften begynt å slite og Sergio sitter i dyp gjeld, både til faste utgifter som ansatte, barnas skoleavgift og banken, men også til lånehaien Hugo Brenner (Gabriel Goity). Resten av familien er ikke klar over at de selv står i fare fra Hugo dersom pengene ikke blir betalt innen en uke.
Men bare noen få dager igjen til å nedbetale gjelden befinner Sergio seg tilfeldigvis like ved siden av AMIA bygningen (Argentine Israelite Mutual Association) samtidig som det nå velkjente bombeangrepet skjer. En lettere skadet Sergio ser sin sjanse til å forsvinne fra Buenos Aires som en savnet person fra angrepet og flykter til Paraguay i håp om at familien hans vil klare seg gjennom gjeldskrisen på livsforsikringen hans. Der starter hans nye liv med et håp om å én gang kunne møte familien igjen.
Borensztein, som også har skrevet filmen i samarbeid med Martin Baintrub og Marcos Osorio Vidal, leverer et spennende premiss med denne nye thrilleren. Ved å knytte Sergios flukt til AMIA-bombingen får fortellingen et tydelig holdepunkt i virkeligheten og en hendelse det til den dag i dag, snart 20 år senere, er uoppklarte spørsmål rundt, samtidig som det gir Sergio en perfekt måte å forfalske sin egen død på.
Filmen bytter på å følge Sergio og familien over mange år og vi får se hvordan Sergios “død” endrer livene til hele familien. At det vil bli problemer dersom Sergio vender tilbake er uunngåelig, men det er også hans hjemkomst. Filmen utforsker Sergios tanker rundt farsrollen og reflekterer over den selvdestruktive tilværelsen som preger livet hans i Paraguay. Det bygger opp til en dramatisk avslutning der alt av Sergios følelser og håp blir testet.
Det er en god del Rest in Peace gjør bra. Både historisk kontekst, oppbygging og utvikling av karakterer, og skuespillerprestasjonene er solide, og det er en fin fortelling om det å miste noen, men filmen blir aldri egentlig noe mer enn den fortellingen den er på papiret. En spennende og rørende film bør gripe deg skikkelig, men fortellingen her byr ikke på noen nevneverdige høydepunkter og avslutter mer skuffende enn den starter.
