Kristofer Hivju – Om sagaer og monstre

Du har kanskje sett ham i større fantasy-serier som Game of Thrones og nylig i The Witcher. Eller om nordisk krim er mer i din gate, vil du kanskje kjenne ham igjen fra den svenske krimserien Beck, der han spiller den noe uortodokse, norske kriminaletterforskeren Steinar.

Tekst: Eirik Bull (FilmLore/Filmmagasinet/Oslo) Foto: Kai Simon Fredriksen

Den norske skuespilleren Kristofer Hivju har de siste årene blitt et kjent ansikt i en rekke internasjonale storfilmer og serier. Med kommende storfilmer som science fiction-dramaet Distant (regissert av Josh Gordon og Will Speck) og Elizabeth Banks’ elleville og blodige drama-komedie Cocaine Bear, om en kokainavhengig og morderisk bjørn, tar Hivju med seg sitt særegne og nordiske uttrykk til den internasjonale film- og seriebransjen.

Jeg satt meg ned med Kristofer Hivju på Ekeberg Café i Oslo i desember for å snakket med ham om oppvekst, den nordiske stilen og hans travle tid i den internasjonale film- og serie-bransjen.

VOKSTE OPP BLANT SKUESPILLERE

Kristofer vokste opp i en familie av skuespillere, og det kom ikke som en overraskelse at han selv ville opptre. Men der resten av hans familie og venner var skuespillere, var det musikk som var Kristofers lidenskap.

-Jeg ble født inn i en verden av skuespillere. Begge foreldrene mine var det, bestemoren min var det, og alle vennene til foreldrene mine var det. I den verdenen jeg vokste opp i, var alle skuespillere. Egentlig hadde jeg veldig lenge bare lyst til å begynne med musikk, så det var en tilfeldighet at jeg oppdaget at jeg hadde et talent for det her som gjorde at jeg gikk for det. Men det var ikke noe jeg ville bli før jeg var 17, tenker jeg.

Interessen for de nordiske historiene begynte med rollen som gårdsgutt i Stiklestadspelet. Mens andre barn leste tegneserier, fant Kristofer sine egne superhelter i de norrøne sagaene.

Kristofer bar med seg disse sagaene og vikinghistoriene inn i voksen alder, der de ble en viktig inspirasjon og drivkraft da han tok steget opp på scenen og inn på filminnspillinger. De dannet også inspirasjonen for hans kanskje mest kjente rolle internasjonalt: Tormund Giantsbane fra Game of Thrones.

Senere lærte han også om sin historie arv i den norske dokumentaren Olav, der han utforsket livet til den norske kongen og helgenen Olav Haraldsson – en skikkelse han senere kom til å spille på scenen.

Men har den nordiske stilen og inspirasjonen fra vikinglegendene kommet for å bli, eller ser Kristofer nå frem til å utforske nye fortellinger?

-Jeg føler jeg har gjort mye av de greiene der. Men jeg har kommet til et metningspunkt, så det kommer til å ta en stund før det går an å spille noe slikt igjen, tror jeg. Men jeg har fått gjort mye moro.

GAME OF THRONES

Kristofers lidenskap for norrøn kultur og historie ble ikke mindre da han begynte å utforske andre roller. Han har gjort seg bemerket i den internasjonale filmbransjen med blant annet The Witcher, The Thing, The Fate of the Furious og After Earth, og, som nevnt, i det svenske krimdramaet Beck. Han beklager imidlertid nordmenns tilsynelatende mangel på stolthet for deres kulturarv og vikinghistorie.

– Jeg føler vi nordmenn ikke er så stolte av vår vikingkultur. Hvis du drar til Island, hører du ofte: «We are the REAL vikings!». Til og med hos svenskene er det skjold med horn i. I Norge ble det på et eller annet tidspunkt noe vi ikke snakket om fordi det var politisk ukorrekt og vi ville ikke identifisere oss med disse «barbarene». Men der har ikke jeg vært. Jeg føler ikke at det er den norske kulturstoltheten som har gitt meg de ekte kildene. Det er fordi jeg selv har oppsøkt dem.

– I Norge er det slik at når institusjonssentrene stenger og statspenger ikke går inn i kultur lenger, da eksploderer hele folkets kultur. Og hva gjør de da? De lager spel om Haraldsson, Tryggvason eller Hårfagre og forteller om vår nasjonalarv. Det forteller noe om Norge. Det begynte for meg med Stikkelstadspelet.

Kristofers gjennombrudd i den internasjonale filmindustrien kom for alvor da han fikk rollen som wildling’en Tormund Giantsbane i Game of Thrones. Rollefiguren ble etter hvert en favoritt i seriens betydelige fandom. Fra den tredje sesongen til seriens omdiskuterte slutt – totalt 33 episoder – klarte rollekarakteren å unngå en grusom død i en serie som var spesielt kjent for å drepe selv sine hovedroller.

FLYTSONE

Etter å ha sett Game of Thrones fra start til slutt, var jeg nysgjerrig på hvordan det føltes for Kristofer å være en del av en så stor produksjon, og hvilke minner han sitter igjen med fra årene han jobbet på den.

– Det var en form for flytsone som varte i åtte år for de fleste. Det var en flytsone av god arbeidsmoral, enorme ambisjoner og masse arbeidsglede som bare lå i alle ledd i maskineriet. Det ble galere og galere for hvert år som gikk og budsjettene gikk bare opp og man skulle ha natt-filming, skulle gjøre dét slaget eller det andre slaget.

– Man kan være med på veldig mye, og så plutselig er man med i noe som er så ikonisk og som hadde et så sinnssykt stort publikum. Mitt ønske har alltid vært å begeistre folk, og i et slikt show så klarte du å begeistre dem i en så enorm grad. Som skuespiller legger man igjen et avtrykk hos publikum. Det er fascinerende å merke at selv om det har gått tre år, så er folk veldig bundet til det universet fremdeles.

I desember 2021 dukket Kristofer opp i sesong 2 av Netflix-serien The Witcher. Selv om han bare var med i den første episoden, og du kanskje ikke vil kjenne ham igjen bak spesialeffektene, gjorde rollen hans som Nivellen et sterkt inntrykk. Men som den fantasy-nerden jeg er, var jeg nysgjerrig på hvordan Kristofer ble introdusert til serien og rollen som Nivellen.

– Jeg ble introdusert for The Witcher før Netflix hadde sluppet den første sesongen. Jeg hadde egentlig lite kunnskap om det. Jeg hadde forstått at det var et dataspill, så jeg hadde den referansen der. Men jeg angrep det i utgangspunktet veldig isolert ut ifra de bitene med tekst jeg fikk.

– Jeg brakk først ned karakteren som et menneske. Jeg fikk ikke med meg at han hadde en villsvin-forbannelse. Jeg leste jo første episoden, men det gikk litt fort i svingene så det var først da jeg møtte Lauren Schmidt, skaperen av serien, at jeg skjønte han var et villsvin-bjørn-menneske. Jeg hadde knyttet meg til den karakteren uten alt det andre og det er jeg glad for at jeg gjorde.

– Så begynte diskusjonen om hvordan man skulle fremstille det her. Jeg gjorde som jeg gjør når jeg skal portrettere noen eller definere hvem de er. Jeg fant masse fan-tegninger, masse folk som snakket om ham og som hadde han som sin favorittkarakter i The Witcher-universet. Jeg oppdaget igjen denne kjærligheten, begeistringen og fordypningen som er i det jeg kaller samfunnet av fantasy fans. I fantasy kan man lese bøkene og spille spillene, og det er mange nettsamfunn hvor folk diskuterer og lager egne veier.

KOKAINAVHENGIG BJØRN

Men hva med fremtiden? Kristofer har allerede fortalt at han har nådd et metningspunkt når det gjelder å spille vikinger og øksesvingende krigere. Og selv om han kanskje vil høre navnet Tormund Giantsbane bli ropt etter ham på gaten noen år til, er det mange forskjellige og varierte roller i tiden fremover.

– Jeg er med i en film som heter Cocaine Bear. Det er en sann historie, altså premisset er sant: Det var en bjørn som fant et depot med kokain og ble avhengig av det. Men dette er en sånn «hva-om-han-hadde-gått-berserk»-film. Det er en slags «monster in the mountain» komedie-drama med absurd galskap og overskudd av splatter! Den tror jeg blir moro!

– Jeg har fått tilbud fra både Marvel og DC tidligere, men det passet ikke. Hva det var kan jeg ikke si, for det er en hellig regel blant skuespillere at man ikke snakker om roller man takket nei til. Men for meg begynte det med DC. Jeg var en stor Superman-fan. Christopher Reeve og alt det der. Alt av Batman også. Jeg har sett alt av det der og digget det skamløst. Og så har Marvel tatt over og gjort mye i det siste. Jeg har fulgt det også. Så livet er langt, altså. Det virker som om ingen setter på bremsene der.

Så, en sprø og blodig film om en rasende, narkoavhengig bjørn, samt tilbud fra både Marvel og DC? Sannsynligheten er stor for at vi kommer til å se mye mer til Kristofer Hivju på både lerret og skjerm i årene som kommer!

Filmmagasinet er Norges største rendyrkede magasin om film (målt i lesertall og opplag), og har en historikk som strekker seg helt tilbake til 90-tallet. Vi tar sikte på å favne bredt med underholdende tekster om de store filmene, samtidig som vi gjør plass til artikler og spalter som tar for seg kultfilmer, kvalitetsfilmer og uavhengige produksjoner. Norsk film er også et viktig satsningsområde for oss. Du finner oss på de fleste kinoene i Norge.

Følg oss

Camilla Øhrling
Konkurrase!