Rebel Moon – Part 2: The Scargiver

Hveten blåser frem og tilbake i slow-mo, mens laserstråler, hyperopphetede sverd, eksplosjoner og missiler flyr til alle kanter. Denne gangen er det tid for krig, hvor en liten gruppe ekstraordinære «helter» og en gruppe utrente bønder, må kjempe en innbitt kamp mot en armé av fascistiske Motherworld-soldater bevæpnet til tennene. Her blir det blod, nei vent, det blir det ikke, for filmen har en aldresgrense på 13 år (med mindre du ser Directors Cut).

I denne intense oppfølgeren til Rebel Moon – Part 1: A Child of Fire (2023) møter vi igjen Kora, også kjent som Arthelais – «The Scargiver», imperiets mest ettersøkte krigsforbryter (spilt av Sofia Boutella). I forrige film så vi det brygge opp til krig og kaos da det onde Motherworld-imperiet bestemte seg for å tyne den idylliske jordbruksmånen Veldt for uhyggelige mengder av avlingene deres. Dette skulle det vise seg var en dårlig ide.

Etter å ha dratt av gårde (etter litt casual drap og undertrykkelse) insisterer Motherworld-skipet, under Admiral Noble (spilt av Ed Skrein), på at all maten skal være pakket og klar til da de kommer tilbake, i nær fremtid. Dette får Kora og den lokale bondetampen Gunnar (spilt av Michiel Huisman) til å dra ut på en desperat rekrutterings-turné for å få tak i mektige krigere til å forsvare bøndene mot det undertrykkende regimet. Det er på tide å sette foten ned og vise imperiet at de ikke kan undertrykke befolkningen uten konsekvenser.

Historien i del 2 fortsetter der forrige filmen slapp: Kora/Arthelais og resten av crewet returnerer triumferende til Veldt, etter de tror de har gjort ende på den onde Admiral Noble. Men nei da – etter en kjapp behandling med creepy Motherwold-tech er han tilbake på beina og klar for hevn. Heltene på Veldt prepper så godt de kan i påvente av Motherworld-skipets retur, med en relativt håret tidsfrist.

Da skipet vender tilbake bryter helvete løs – Admiral Noble sender alt han har av soldater, artilleri og krigsmaskiner ned til overflaten for å jevne bondeopprøret med jorda. Vil det være noen overlevende når røyken har lagt seg? Kan en håndfull krigere og en liten gjeng hvetebønder ha noe håp om å stå imot imperiets mektigste styrker?

Rebel Moon – Part 2: The Scargiver er amerikansk film skapt og regissert av Zack Snyder, som også har skrevt manus sammen med Kurt Johnstad og Shay Hatten. Filmen er en oppfølger og fortsettelse av Rebel Moon – Part 1: A Child of Fire (2023), og de to filmene er ment som en sammenhengende historie. Snyder har tidligere utpekt verkene til  Akira Kurosawa, Star Wars og Heavy Metal Magazine som hovedinspirasjonen for sitt nye univers.

Del 2 byr på mer bakgrunnshistorie for flere av karakterene vi introduseres for i den første filmen, særlig hovedkarakteren Arthelais. Vi får vite mer om oppveksten og bakgrunnen hennes, og får innblikk i hvorfor hun konstant går rundt med et angrende, nesten lidende uttrykk klistret på ansiktet. Det skal vise seg at hun har en ganske god grunn for nettopp det. Videre får vi gjennom en rekke delte «krigshistorier» og flashbacks vite mer om hvor ondt og forferdelig det onde imperiet egentlig er, samt Arthelais grimme adoptivfar, regenten Balisarius (spilt av Fra Fee).   

Når det kommer til skuespillerprestasjoner leverer Sofia Boutella helt ok, med et konstant forpint uttrykk på ansiktet, mens hun serverer griseddeng til alle fiender som kommer i hennes vei. Blant de andre skuespillerne er det Ed Skrein som gjør den beste jobben – Admiral Noble er en erketypisk ond fascist-skurk, men Skrein gjennomfører rollen med gusto. Ellers er det ikke så mange som utmerker seg, annet enn Anthony Hopkins stemmearbeid for robot-krigeren Jimmy, som heldigvis er med på å trekke opp helhetsinntrykket.  

I likhet med Snyders 300 (2006), handler Rebel Moon – Part 2: The Scargiver om en liten gruppe krigere som må kjempe for livet mot overveldende odds. Filmen maler et bredere bilde av universet handlingen spiller seg i, og mye kan tyde på at Snyder har planer å gi ut fler filmer i denne serien, noe det pekes i retning av i aller siste scene i denne filmen.

Visuelt sett er filmen vakker og forseggjort, men fargerike og imponerende spesialeffekter, vel-koreograferte, intense action-sekvenser og storslåtte krigsscener. Snyder skal ha for at han er dyktig på det visuelle. Musikken er tematisk: vagt spirituell og Enya-aktig under de rolige scenene ute på de idylliske hvetejordene, for så å bli intens og bombastisk under det episke slaget vi bevitner mot slutten. Jeg har lyst til å like Rebel Moon-universet, da det er rikt på detaljer, men…

Zack Snyders filmer er ofte litt «hit-and-miss», og denne filmen (i likhet med Del1) faller dessverre i sistnevnte kategorien – et prakteksempel på fenomenet «style over content», hvor filmen ser visuelt storslått ut, men likevel føles som om den mangler sjel. De fleste bestanddelene til en god action-film er til stede her, men det er likevel noe som mangler. Rebel Moon-universet blander retrofuturistisk, småskitten sci-fi med fantasy på en kurant måte, men ingenting av de som presenteres føles nytt eller originalt på noen som helst måte. Likevel synes jeg denne filmen er marginalt bedre enn den første, om ikke annet.

Er du ute etter action er Rebel Moon – Part 2: The Scargiver helt ok underholdning, men det finnes langt mer originale og interessante alternativer der ute, og jeg kan se for meg at filmen lettere faller i smak hos ungdommer en hos voksne. Skulle det komme en tredje film som videre utforsker bakgrunnen til Arthelais, kan det hende de klarer å dra historien videre i en interessant retning, men jeg tror det ikke før jeg ser det. MEN: er du glad i å se Slow-mo-hvete vugge beroligende i vinden er denne filmen DEFINITIVT filmen for deg!

Rebel Moon – Part 2: The Scargiver

2